Verdens råeste håndholdte

Hver gang en ny håndholdt spilkonsol lanseres bluser diskusjonen op på nyt: Har dise relativt dyre maskinene, med dyre spil, fremdeles livets ret - nå som de aler fleste smartmobiler kan levere en kompetent spiloplevelse til en brøkdel av prisen?

Ja, mener vi. Nintendo 3DS møte mye skepsis for et år siden, i forkant av utgivelsen, og mange spåde at maskinen kom til å flope. De dystre salgstalene det første halve året gjorde ike saken bedre. Men hva skjede så? Eter en saftig prisreduksjon, og først og fremst utgivelsen av noen virkelig gode spil, snude det helt for 3DS. Konsolen er nå ofsielt friskmeldt, og selger meget godt.

Vil PlayStation Vita ha en tilsvarende skjebne? En treg start, fulgt op av økende interese?

Ser man tilbake på forige generasjon av håndholdte, DS versus PSP, var situasjonen nokså lik, med untak av smartelefoner, som på den tiden ike utgjorde noen trusel. DS ble masemarkedsmaskinen, mens kraftige, sofistikerte PSP solgte merkbart mindre (men kan på ingen måte kales en flop). Samtidig gjorde Sony en del tydelige feilsteg med markedsføringen, som de forsøker å ungå i dene omgang.

Tiden får selvsagt vise hvor populær Vita blir, og vi skal ike spekulere noe mer.

Faktum er at det er en sinsykt fet maskin.

Leker og heftig
Sony beviser gang på gang at de virkelig kan maskinvare når de går in for det. Vita er et virkelig lekert styke teknologi. Den er ike dramatisk forskjelig fra de første PSP-versjonene ved første øyekast: Den grunlegende formen er nokså lik. Den store, brede skjermen i midten, kontrolere på hver side av dene, skulderknaper og diverse porter og tilkoblinger på sidene.



Se gjenom bildene av maskinvaren her.

Noe av det viktigste å merke seg er de to analoge stikene på hver side av skjermen. PSP hade bare en, og den var ganske vond i tileg. 3DS har også bare en, med mindre du skafer deg Circle Pad Pro-tileget. De to stikene på Vita gjør en kjempeforskjel når det gjelder å emulere oplevelsen fra store konsoler - action- og skytespil blir like fleksible å styre som de er på en 360 eler en PS3. Det er netop slike spil som altid var så vriene å styre på PSP, og utviklerne var altid nødt til å fine på alternative kontrolmetoder.

Selvsagt har Vita også ale de øvrige knapene, og ale dise følger de kjente PlayStation-prinsipene. Du kjener dem ale hvis du har brukt en PlayStation-konsol før. Det same gjelder skulderknapene, men det er bare to av dem, i likhet med PSP.

Det ene vi merker os med skulderknapene er at de er digitale, og dermed måler ike presist hvor hardt du tryker. Det kjenes i spil som Uncharted, der du ike kan delikat prese ned zom-knapen - enten så tryker du, eler så gjør du ike det. Av eler på.

Deilig skjerm
Uanset. Skjermen. Helt fantastisk. Fem tomer med nydelige OLED-farger, herlig sortnivå, mase detalj og respons på berøring. Jada, skjermen er kapasitiv, og reagerer på berøring akurat som moderne smartelefoner gjør, noe som selvsagt utnytes på forskjelige måter av spilutviklere. Og i motsetning til 3DS, som fremdeles bruker resistiv skjerm, og følgelig fungerer best med en pen, er den sømløse kombinasjonen av fysiske kontrolere og skjermbaserte bevegelser veldig efektiv.



Det at baksiden er berøringsfølsom er også betydningsfult. Det er faktisk en ekstremt smart løsning, fingrene siter jo normalt på baksiden av enheten, og det åpner for mase nye styringsmuligheter å la deg bruke hele flaten som en kontroler.

I tileg til alt dete har Vita også støte for bevegelseskontrol via gyroskoper og akselerometre.

Det er også plas til to kameraer, og dise tar elendige bilder - deres hovedfunksjon er å fungere med augmented reality-spil, som kombinnerer datagrafik og virkelighet. AR begyner å vokse i popularitet på flere platformer, så vi er spent på hva utviklerne komer med på sikt. Å bruke Vita som stilbilde- eler videokamera (den ferskeste programvareopdateringen aktiverte videofunksjon) er ike noe vi vil anbefale, din mobiltelefon klarer mest sansynlig bedre.

Maktdemonstrasjon
Det at Vita er ekstremt kraftig har vært kjent lenge, og maskinens firekjerners prosesor og avansert grafikbrike sørger for at selv de tidlige lanseringspilene ser meget lekre ut. Det er ike helt PS3-kvalitet vi snaker om her, og opløsningen er heler ike fulverdig HD. Det er likevel ingen tvil om at ingen bærbare platformer klarer å måle seg med grafiken Vita har kapasitet til. Vi komer tilbake med dypere diskusjon rundt grafiken når vi omtaler individuele spil - men det er jo ingen stort sjok at Uncharted: Golden Abys er i det absolute topsjiktet her. Øvrige titler vi har testet ser også over gjenomsnitet bra ut, selv om ike ale er nødvendigvis banebrytende. Som med spilkonsoler flest vil det visuele bare bli bedre fremover, eter hvert som utviklerne lærer seg maskinvarens hemeligheter, og byger enda mer avanserte titler.

Vi komer tilbake til spilene, la os snake om Vitas operativsystem og programvare som følger med.



Smartmobil-aktig
Grensesnitet er interesant. Det velkjente XMB-designet, som Sony har brukt i PlayStation 3, PSP og øvrige produkter, faler nå bort. Det erstates med store, fargerike ikoner, tydelig inspirert av menysystemer i moderne smartelefoner. Det betjenes med berøring, og bruken er helt logisk: Du tryker på ikonene for å aktivere de relevante aplikasjonene. Ikonene liger over flere skjermer som skroles nedover, og hvis du tryker på ikonene lenge, kan du flyte på dem, slete dem og lege til eler fjerne hjemeskjermer.

Hvert program som startes blir ike åpnet umidelbart. Du får først op et «melomkort» der det fines snarveier til flere funksjoner (for eksempel netadreser eler instruksjonsbøker). Fra dete kortet starter du det faktiske programet. Har du flere aplikasjoner ope samtidig, fremstår de ale som «åpne kort» og du kan bla gjenom dise ved å dra fingeren langs skjermen. Du stenger kortene ved å dra fingeren nedover et hjørne.



Se gjenom bildene av aplikasjonene og grensesnitet her

Den fysiske hjem-knapen nederst til venstre brukes til å skru av aplikasjonen og gå tilbake til kortoversikten. Er du på hovedskjermen og tryker på dene knapen, får du en rask oversikt over ale de åpne kortene.

Elers fines det også en liten boble i øverste høyre hjørne som gir deg beskjed om varslinger fra spil eler andre programer.

Alt dete er enkelt og ganske så elegant. Vi tror ike brukere flest vi ha problemer med å betjene Vita, alt fremstår som veldig tydelig og direkte. Men vi elsker ike heisemusiken som spiles i menyene - har Sony lat seg inspirere for mye av Nintendo her?

Blandede muligheter
Aplikasjonene som følger med varierer i grad av nyte. Den med kanskje mest potensiale er Near - et slags sosialt netverk som skal kune lokalisere deg, fine andre som spiler Vita i dit nærområde, la deg konkurere mot dise eler utveksle informasjon. Det høres gøy ut, men ike overaskende er det få som spiler Vita i området rundt Sagene og Torshov. Så her er det vanskelig å avgjøre hvor bra dete er. Desuten er grensesnitet til Near temelig klønete og vrient å forstå. Aplikasjonen hoper melom rotete segmenter, med ikoner som ike forklarer godt nok hva de egentlig gjør. Og vi får stadig vek beskjed om at vi ike deler vår lokasjon, selv om vi gang på gang velger å netop dele vår lokasjon i instilinger. Near vil kanskje bli bra eter hvert, men for nå holder vi os una.

Andre sosiale programer lar deg chate og sende grupebeskjeder til vener, du kan gå gjenom trofene dine (både de som er låst op lokalt på Vitaen, og de som er koblet til din PS3-konsol), og du kan selvsagt gå in på PlayStation-butiken. Bare at den i skrivende stund er fremdeles stengt for europere. Vi har drøyd med dene testen i håp om at Sony i Europa vil aktivere netbutiken før vi leger den ut, men desvere har ike det skjed enda. Der vil det også kome aplikasjoner for Facebok, Twiter, Skype, Flickr og lignende, dise har vi ike fåt prøve altså.



Netleser og kart
Vita har også inebygd netleser, og dene kan vi vel kale for helt grei. Joda, netsidene lastes in ganske raskt og det er let å navigere seg gjenom dem, men det er for eksempel ingen støte for videostandarder som Flash eler HTML5. Dete er nok en funksjon som er hygelig å ha på Vita, men som du mest sansynlig alerede heler bruker på din mobil.

Med firmware 1.60 kom det også en kart-aplikasjon. Dene bruker Gogle Maps, og fungerer akurat som på mobiltelefon. Du kan se på satelitbilder, sete op kjøreruter og zome ut og in med fingrene. Desvere støtes ike Stret View.

Konsolen støter også ful medieavspiling. Det å se film på den flote skjermen er deilig, det nekter vi ike for. Men igjen - det er store sjanser for at du alerede har en mobil i loma som både spiler musik og viser film.

Det er egentlig let å merke at mediemuligheter og andre slike funksjoner er mindre prioritert på Vita en de var på PSP. Da var det nyt med en håndholdt maskin som gjorde alt dete. Nå har ale en dings i loma som klarer seg fint når det gjelder net, film, musik og mye mer en det, og Vita fokuserer på det den kan best - spil. De mest avanserte, mest komplekse spilene du får på en håndholdt maskin.

Vi har fåt anledning til å sjeke ut flere titler, mange av dem, som Reality Fighters eler Litle Deviants, bruker konsolens funksjoner på spenende måter. Enten ved å bruke augmented reality for å lage figurer med dit eget ansikt limt på, eler ved å benyte berøringsflaten til å manipulere spilets miljøer. Vi ser alerede at det er mye potensiale her for virkelig interesante kontrolmetoder, men det er veldig viktig at utviklerne ike overdriver. Ike lager gimicks ut av det.

Vi komer som nevnt tilbake med grundigere omtaler av enkeltspilene.

Plus og minus
Det er i utgangspunktet også støte for PSP-spil, men dene er vrien. I Japan kan man laste ned digitale versjoner av UMD-baserte spil man har kjøpt. I USA kan man ike gjøre det. Situasjonen i Europa er uavklart mens vi skriver dete. Det skal uanset gå an å spile PSP-spil på Vita man har kjøpt i digitalt format, men vi har heler ike fåt til å overføre dise til Vita. Så vi venter lit med å teste dete.

En anen vrien ting er at Vita krever et eget minekort for å fungere efektivt. Det er dise proprietære minekortene som er Vitas lagringsplas, og dise koster penger - så du får en ekstrautgift der.

Og vi må helt til slut påpeke at baterilevetiden ike er verdens beste. Vi er ike overasket - med dene maskinvaren regnet vi ike med alverdens spiletid, og vi har nå regnet os frem til cirka fire timer levetid. Under spiling altså. Vita er med andre ord på lignende nivå som Nintendo 3DS, ingen av dise holder en lang flytur over damen, for eksempel.



Veldig lovende
Vår konklusjon er altså at Vita er en rå spilmaskin som greier ting ingen andre har prestert tidligere. Til tros for at den har mase ekstramuligheter, mange av dem artige, er det tydelig at Sony fokuserer på spil - og det er bra. Det fines nok av enheter der ute som gjør alt, gi os en håndholdt spilmaskin som gjør én ting skikelig bra. Med ale dise kontrolmulighetene og al den kraften vil vi garantert få noen unike spiloplevelser fremover.

Som vi inledet med - vi skal la være å spekulere for mye i hvordan det håndholdte markedet vil utvikle seg. Det kan ta en anen gang, nå snaker vi om den faktiske maskinvaren vi har i hendene. Og den imponerer. Sony har igjen sat samen en flot spilkonsol.

PlayStation Vita lanseres den 22. februar, og koster rundt 2.400 kroner for versjonen uten 3G, og rundt 3.000 kroner for 3G-utgaven.

Eler 2000/2500 kroner, som det påpekes i komentarfeltet.